Sist fredag var jeg hos jordmor, og oppdaget at joda det spor av protein i urinen samt et pittelitt høyere blodtrykk... Væh! mine redlser om svangerskapsforgiftning steg 100 hakk... om skalaen går så høyt!
Dette kom da seff pinlig nøyaktig 1 år siden jeg ble innlagt på sykhuset pga nettopp spor i urin, pannehodepine og lite liv med Sindre. Han kom takk og pris til verden dagen etter (6. feb) i uke 36. Frisk og fin.. Nå er det jo lenge igjen!
Familien har jo en skummel historie, er vel ikke et kvinnemenneske som har unnsleppe den grusomheten! Sistemann ut var Gry. Lagt inn i uke26/27 og Mathilde ble tatt med hastesnitt sent 2. juledag i uke 29.
Det gjør jo at man tenker mange skumle tanker.
I helga snek pannehodepinen min seg inn. Det kan være et symptom eller det kan rett og slett være stress. At det er stress er ikke så rart ettersom tankene min svirrer rundt dette 24 timer i døgnet!
Hentet fra pasienthåndboken
Svangerskapsforgiftning kan gi symptomer fra de fleste av kroppens organer, men den gravide kan også være helt uten plager - særlig tidlig i forløpet. De vanligste plagene er hodepine, øyesymptomer, kvalme eller magesmerter. Ødemer (hevelser) er ikke alltid til stede.
Svangerskapsforgiftning oppstår etter uke 20 i svangerskapet og med økende forekomst frem mot nedkomst. Truende eklampsi kjennetegnes av hodepine, uro, synsforstyrrelser, irritabilitet, søvnighet og sparsom vannlating. Når kramper opptrer, har den gravide eklampsi.
Tirsdag var jeg så bekymret for denne pannehodepinen at jeg måtte til jordmor for å sjekke. Blodtrykket var bra, men fortsatt spor av protein i urinene.
Livet går nå videre, men jeg kjenner etter symptomer sikkert anna hvertminutt og bekymrer meg grundig for den hodepinen som holder stand!!
Det kan komme sånn vips!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar