1 år siden pappa døde.

For 1 år siden idag kom telefonen om at pappa var død.
Jeg viste det egentlig før mamma ringte.
Tanken om at endelig slapp han mere vondt var god, samtidig trist å vite at pappa var borte. Borte for alltid.
Han som alltid var hjemme når vi kom. Alltid hadde tid. Og som forgudet Henrik.

Det er rart at idag er det år siden han døde. For 2 dager siden var det 2 år siden han fikk anfall her i stua.

Jeg vet han har det godt nå, uten smerte. Er bare det at ting hadde vært så mye bedre om han hadde vært her uten den forferdelige svulsten.